1.
Familieterapi

Mitt utgangspunkt er at alle i familien gjør så godt de kan,
og at alle har et ønske om å være verdifulle i hverandres liv.

I familien har alle en betydning for hverandre, og alle gjør så godt de kan. Samtidig er det slik at når en i familien ikke har det bra, og gir uttrykk for det gjennom eksempelvis, sinne eller taushet, gjør det sitt til at hele familien kan ha det vanskelig i relasjonene med hverandre og omverdenen.

​

I familieterapien har du og familien mulighet for å bearbeide det som oppleves vanskelig, eller det dere vil forsterke som er bra. Det er en mulighet til å bli mer bevisst på verdier og hvordan du formidler dem. Det kan være en fin mulighet for større åpenhet i familien, og se nærmere på hvordan dere kommuniserer. I samtalene får dere muligheten til å skape utvikling ved å utveksle tanker og følelser med de som betyr aller mest. 

​

Som familie kan det også være at dere har opplevd vanskelige ting som eksempelvis- skilsmisse, dødsfall, arbeidsløshet, sykdom eller karriereskifte. Kanskje har en av dere, eller begge gått inn i en pensjonisttilværelse, eller barna flyttet hjemmefra og lignende, som gjør at livet i familien har forandret seg. Slike forandringer og opplevelser kan sette dype og vanskelige spor, som gjør at det å være sammen oppleves som mer utfordrende enn tidligere.

​

Det kan være vanskelig å lytte, særlig hvis vi føler oss angrepet eller kritisert. Alle mennesker har utviklet overlevelsesstrategier som gjør at vi lettere kan stenge av når vi møter eventuell kritikk eller smerte. Når vi for eksempel sitter fast i en konflikt vil vi også gjerne være tilbøyelige til å holde godt fast på eget perspektiv. Det blir lett en kamp om hvem som har rett. Utfordringen er da å prøve å være åpne så vi kan ta inn den andre partens reaksjoner. Selv om man er uenig og opplever noe helt annet selv.

 

Veldig ofte havner vi i den samme konflikten og krangelen, og det stopper opp på samme sted hver gang vi prøver å få til en samtale, også får vi en opplevelse av at vi ikke kommer videre. Noe som gjerne er hensikten når vi først setter oss ned for å snakke om ting. Da er det godt å ha en terapeut som kan veilede dere inn i nye spor.

 

Det er en hjelp for alle parter at barna deltar i familieterapien. For barna selv, for foreldrene, og for familieterapeuten. For familieterapeuten er det en uvurderlig hjelp både å høre, og ikke minst se, barnas reaksjoner under familieterapien. Barn fungerer som en slags følelsesbarometer på hva som foregår, og er derfor en vesentlig kilde til informasjoner om hva som utspiller seg i familien. Måten barna reagerer på er meget forskjellig og naturligvis avhengig av alder på barnet.

​

Til mange foreldres overraskelse er barnas deltagelse til stor hjelp også for dem selv. Både fordi at de forstår barna bedre med hjelp og veiledning, men også fordi de voksene blir klokere på deg selv i situasjonen. I familieterapi jobber vi med at alle får plass, så alle blir hørt og alle blir lyttet til. Det terapeutiske rommet gir dermed foreldrene mulighet til å leve seg inn i, og se sammenhengene i barnas reaksjoner, som de tidligere ikke har kunnet se. Samtidig får de hjelp til selv å reagere og få erfaringer med å møte barnet på en annen og mer tilfredsstillende måte for både barnet og dem selv. Barnas deltagelse er en hjelp til å bli klokere på seg selv som foreldre. Barn reagerer først og fremst på det som ikke henger sammen. Hvis det er uoverensstemmelser mellom hva vi sier og hva vi gjør, reagerer barn. De lærer mer av våre handlinger enn av det vi sier.

​

Familieterapi kan i høyeste grad også være til uvurderlig hjelp for barna selv. Det er stort å bli lyttet til og møtt, når barnet er lei seg og kanskje ikke selv klarer å trenge igjennom å gjøre seg forstått. Når familieterapeuten hjelper barnet med å se den klemma barnet sitter i, og hjelper til med å sette ord på hvorfor det er nødvendig å gå, smelle med døra, bli sint, eller isolere seg, er det en stor lettelse. Det er ikke noe som er viktigere for barn enn å beholde og bevare foreldrenes kjærlighet. Når det er vanskeligheter i familien, vil barna være tilbøyelige til både å ta på seg skylden, og til å prøve å endre på det som ikke fungerer. Ofte vil deres forsøk ligne på det motsatte.

​

Når familien kommer til terapi er barna allerede involvert i familiens liv og problemer, enten direkte eller indirekte. Noen barn vet nøyaktig hva samtalen skal handle om, andre har en følelse og noen ganger bange anelser. Barn er veldig forskjellige med hensyn til hvordan og hvor mye de forteller. Mange er tilbakeholdene i starten og noen ganger tause gjennom det meste av samtalen, andre prater i vei uten noen særlig oppfordring. Jeg vet at alle i familien blir påvirket når noen i familien ikke har det bra, og at det kan være vanskelig å snakke om. Jeg lover at jeg gjerne vil prøve å hjelpe dere med det.

​

Det er aldri for å sent gå til familieterapi, selv om barna har blitt voksne. Du behøver heller ikke være familie for å gå i familieterapi. Dette er fint for grupperinger av alle slag som opplever utfordringer i relasjonene med hverandre. Søsken, skoleklasser, venner og kolleger.

​

En samtale hos meg kan gi dere nye perspektiver på de problemene eller utfordringene dere måtte ha. Også fastlåste mønstre som vi mennesker har både bevist og ubevist, har en medvirkning på måten vi er i relasjon til andre mennesker. Nye perspektiver kan gi deg fornyet energi og livsglede.

​

Hvilken problemstilling dere kommer med er opp til dere. Det viktigste er at dere har mot til å jobbe med dere selv og relasjonen til hverandre i samarbeid med meg.

 

Jeg vil ha fokus på likeverd mellom dere, og anerkjenne det som måtte komme fra hver enkelt.

Når en i familien har det dårlig påvirker det alle i familien.

​

​